Larvik er navnet på en by og en kommune i Vestfold. Larvik er etter den store kommunesammenslåingen i 1988 den kommunen som har størst areal i fylket. Den grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner. Byen er spesielt kjent for Bøkeskogen og som fødeby for vitenskapsmannen Thor Heyerdahl.

Bøkeskogen i Larvik. Pinsekonsert mai 2008. (Foto: Tor Kristensen)

Berggrunnen i hele Larvik er larvikitt, en vakker blå, krystallisk dypbergart.

Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vettakollene 453 m.o.h. som ligger nordligst i kommunen.

Rakkebåene og innseilingsfyret Svenner er kjente landemerker i den vakre skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.

Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av Vestfold fylke.

Hallevannet er en annen større innsjø i Larvik kommune.

En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. Nedre del av Lågendalen, tidligere Hedrum kommune, er en del av Larvik.

Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik, og hele fjellgrunnen under søndre del av Vestfold består av denne bergarten, som også betyr mye økonomisk.

Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter i retning mot SØ.

Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.

Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på Skagerakkysten.

Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.

Fra 1. januar 1988 ble de tidligere kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern slått sammen til en storkommune med ca. 41.000 innbyggere og navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum. Kommunesammenslåingen var svært omstridt.

SSB definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er byen Larvik med 23.164 innbyggere pr. 1.1.2006.

Også tettstedet Stavern er på ny gitt bystatus, og har 5.611 innbyggere. Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til ett tettsted, og har 1573 innbyggere. I ytre del av kommunen, på vei mot Sandefjord, ligger Tjølling med 1.511 innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 884 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 776 innbyggere. I tillegg er tettstedet Sandefjord vokst inn i Larvik slik at 705 av innbyggerne i tettstedet Sandefjord bor i Larvik kommune.

Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987)
Oscar Andersen (Ap) mai–desember 1945
Charles Andersen (Ap) 1946–1953
Albert Christiansen (Ap) 1953–1955
Christen Larsen (Ap) 1956–1959
Reidar Hansen (Ap) 1960–1971
Gunnar Ellefsen (Ap) 1972–1983
Gunnar Jensen (Ap) 1984–1987

Ordførere etter kommunesammenslåingen
Arild Lund (H) 1988–1991
Ragnar Johannessen (Ap) 1992–1993
Øyvind Hunskaar (Sp) 1994–1999
Øyvind Riise Jenssen (H) 1999–

Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.

E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.

Vestfoldbanen går gjennom Larvik, og mange tog på banen bruker Larvik som endestasjon. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo.

Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 har byen mistet sin ferjeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» seiler nå Larvik-Hirtshals. Etter planen skal den erstattes med et større og raskere skip, Color Superspeed, i april 2008. Med en fart på 27 knop skal reisetiden kuttes betydelig mellom Østlandet og Jylland.

Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003.

I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.

Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.

Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbærdyrking.

Medier
Østlands-Posten (grunnlagt 1881)
Radio Sentrum (grunnlagt 1988)
Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998)

I vikingtiden vokste det første urbane samfunn, i det som i dag er Norge, fram i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter hele området i et nytt og interessant historisk lys.

I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune.

Strandstedet Larvik vokste opp innerst i Larviksfjorden; man vet at det ble startet et sagbruk ved Farriselva i 1539. To av de viktigste forutsetningene for byen var da tilstede, havnen og kraften fra Farriselva. Rundt år 1600 ble det startet et jernverk, Fritzøe Verk, som en lang periode var landets dominerende, med forbindelser direkte til de regjerende i København. Verkseieren var nemlig kongens halvbror.

Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og bystatus i 1671. Dette skjedde samtidig med at Laurvig grevskap ble opprettet. Herregården stod også ferdig i 1671, Larvik kirke ble innviet i 1677. 1757–1760 ble Larvik Hospital anlagt.

Byens betydning økte betraktelig da Fredriksvern (nå Stavern) flåtebase ble bygget ut fra ca 1750. Dette var marinens hovedbase fram til 1818 da Karljohansvern ved Horten overtok.

I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta Fram ble sjøsatt i Larvik i 1892.

På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten larvikitt i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1988, da Larvik, Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern ble slått sammen til en storkommune.

I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Vikskilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn, Kaupang. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.

Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

Kulturhuset Bølgen skal etter planen åpnes rundt 1. oktober 2009.

Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet.

Besøkende i Larvik bør blant annet se Larvik Museums utstilling Berget det blå om larvikitt, kommunens store eksportprodukt. Herregården der grev Ulrik Fredrik Gyldenløve hadde sin residens tilhører også museet. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten[1] og kommer ut hver dag i et opplag på ca 14.500 eksemplarer.

Stavern er selve perlen i Larvik kommune. Om sommeren syder og koker det av turister i Stavern, og byen har en av de beste gjestehavnene langs norskekysten. «Brunlanes-rivieraen» er selve ferieparadiset med et stort antall campingplasser og hytter. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfolds største kommune. Svenner fyr [2] på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.

I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på FN sine lister over bevaringsverdige steder, og ca 120 av husene er fredet.

Syd-øst for Larvik ligger tettstedet Ula [3]. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. Ulabrand har fått et monument plassert med utsikt over Skagerrak.

Kommunens tusenårssted er Indre havn.

Kilde: no.wikipedia.org