Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia) var arkeolog, vitenskapsmann og etnolog. Han var sønn av bryggerieier Thor Heyerdahl (1869–1957) og Alison Lyng (1873–1965). Thor Heyerdahl var faren til bildekunstner og skulptør Marian Heyerdahl (født 1957).

Thor Heyerdahl var som ung gutt opptatt av natur og dyr. Hjemme på gutterommet laget han museum, med blant annet en huggorm som en av hovedattraksjonene.

Thor Heyerdahl flyttet til Oslo i 1933 og kom i kontakt med Bjarne Kroepelien som hadde et privat bibliotek med et stort utvalg av skrifter om Polynesia, og Thor Heyerdahl fikk en glødende interesse for emnet. Han studerte zoologi som hovedfag ved Universitetet i Oslo, men hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi, oseanografi og antropologi og alt ellers som hadde med Stillehavet å gjøre. Etter eksamen i 1936 giftet Thor Heyerdahl seg med Liv Coucheron Torp (født i 1916) fra Brevik.

Monumentet av Thor Heyerdahl på Tollerodden i Larvik, signert Nico Wideberg. Her med SuperSpeed 2 i bakgrunnen.

Under andre verdenskrig ble Thor Heyerdahl utdannet ved Little Norway i Canada, senere tilsluttet fallskjermkompaniet ved den norske brigaden i Skottland. Vinteren 1944–45 deltok Thor Heyerdahl som løytnant i de norske styrkene i Finnmark.

Thor Heyerdahl fikk flere æresdoktorater og andre priser, men få av de vitenskapelige teoriene hans har vunnet særlig aksept i vitenskapelige miljøer. Blant fagfolk har han alltid vært kontroversiell, og han har ofte blitt anklaget for selektiv kildebruk og uvitenskapelige metoder. Han skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Thor Heyerdahl ledet også flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene (1983-1984), Tucume, Peru (1989-1994), Tenerife (1991, 1999-2000) og Azov, Russland (2001). Thor Heyerdahl påberopte seg flere steder en dr.philos.-grad, noe som ikke gjenspeiler seg i arkivene ved Universitetet i Oslo.

Blant de æresbevisningene Thor Heyerdahl mottok er Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Thor Heyerdahl ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden (1951), kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1970) og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden (1987).

Thor Heyerdahl døde 18. april 2002 på familieeiendommen i landsbyen Colla Micheri nær Alassio på den italienske rivieraen. Thor Heyerdahl ble bisatt i Oslo domkirke 26. april på statens bekostning, og etter eget ønske gravlagt på familieeiendommen i Italia. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet kong Harald og dronning Sonja og flere representanter for det offentlige Norge. Thor Heyerdahl sin urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.

Thor Heyerdahl har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, Thor Heyerdahl videregående skole. I 1971 ble han utnevnt til æresborger av Larvik.

Ekspedisjonene

Polynesia (1937-38) og Nordvest-Amerika (1939-40)

Thor Heyerdahl sin første ekspedisjon gikk sammen med kona Liv til øya Fatu Hiva i Marquesas-arkipelet i Polynesia i 1937-1938. Målet med ekspedisjonen var å forlate sivilisasjonen, og leve fullt og helt i pakt med naturen. Før de dro hadde de heller ikke til hensikt å returnere. Men idyllen og idealismen ble etter noen måneder overskygget av realitetens troperegn og sykdommer, og etter ett år returnerte de til Norge. I årene 1939-1940 levde Thor Heyerdahl blant kwakiutl-indianerne i British Columbia. Disse ekspedisjonene skulle få en sterk innvirkning på livet hans. Thor Heyerdahl la merke til at plantelivet, vindene og havstrømmene antydet at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika, og ikke Asia. Lokal muntlig tradisjon antydet det samme. Etter disse ekspedisjonene utviklet Thor Heyerdahl denne teorien i boken «American Indians in the Pacific».

Kon-Tiki-ekspedisjonen (1947)

Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien, og Kon-Tiki-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig. Den 28. april 1947 satte Thor Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer seil ved Callao i Peru på en balseflåte bygget i tradisjonell stil. Etter 101 dager nådde de øya Raroia i Tuamoto-arkipelet.

Boken om ekspedisjonen ble oversatt til nær 70 forskjellige språk og ble en bestselger. Thor Heyerdahl sin film om ekspedisjonen vant en Oscar for beste dokumentar i 1951. Dette var den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar fram til utdelingen i 2007.

Ekspedisjonene til Galapagos (1952) og Påskeøya (1955-56)

Selv om Kon-Tikiekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette begynte å endre seg da Thor Heyerdahl fant spor etter gamle søramerikanske kulturer på Galápagos, hvor Thor Heyerdahl sin gruppe av arkeologer fant objekter fra tiden før inkaene. Også på Påskeøya fant Thor Heyerdahl spor etter tidlige bosetninger. Karbondateringer av funn viste at det hadde bodd mennesker der så tidlig som 380 e. Kr, og under utgravningene fant de uthogginger i stein som kunne minne om gamle tradisjoner i Peru.

Ekspedisjonen til Påskeøya førte med seg boken Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet i 1957. Fagmiljøer var imidlertid lunkne til boken. Bokanmelderen i American Anthropologist mente boken var en eventyrhistorie som prøvde å fremstille seg som faglitteratur. Marian W. Smith i The Geographical Journal skrev at funnene til Thor Heyerdahl var interessante, men at man burde være svært skeptisk til teoriene hans.

Sent på 1990-tallet har man imidlertid ved DNA-tester funnet at polynesere har mer fellestrekk med folk fra Sydøst-Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som antas å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.

Ekspedisjonene med Ra (1969) og Ra II (1970)

Med Ra (1969) og Ra II (1970) prøvde Thor Heyerdahl å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten. Ra-skipene var sivbåter bygget etter gamle egyptiske malerier. Den første gikk i oppløsning rett utenfor kysten av Barbados i Karibia på grunn av en konstruksjonsfeil. Ra II kom trygt fram til Barbados etter en 57 dagers overfart fra Safi i Marokko.

Tigrisekspedisjonen (1977)

Thor Heyerdahl ville gjerne prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. For å gjøre det måtte Thor Heyerdahl bygge rekonstruksjoner av oldtidens båter. I 1977 bygget Thor Heyerdahl et nytt skip, som han kalte Tigris. I fem måneder seilte de rundt i Persiabukta og Indiahavet. Målet var å vise at Mesopotamia, Indus-kulturen og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet allerede i år 3000 f. Kr. Tigris seilte under FN-flagg, men hadde store problemer med å komme dit han ville, på grunn av alle krigene i området. I protest mot krigene brente Heyerdahl skipet utenfor havnen i Djibouti.

Senere utgravninger i regi av Thor Heyerdahl omfatter Maldivene (1982—83), ruinbyen Tucume i Nord-Peru (1988—94) der pyramideformede strukturer ble påvist, samt oppdagelsen av trinnpyramider på Guimar i Tenerife (fra 1991). De siste årene arbeidet Thor Heyerdahl med et prosjekt ved den russiske elven Dons utløp med sikte på å bevise Snorres påstand om at Odin rømte fra asenes land – Aserbajdsjan. Dette munnet ut i samtaleboken Jakten på Odin (2001) sammen med den svenske kartografen Sven Lillieström.

Thor Heyerdahl-filmer

Thor Heyerdahl har laget dokumentarfilmene Kon-Tiki (1950, vant Oscar for beste dokumentarfilm), Galapagos (1955), Aku-Aku (1960) og Ra (1972). Thor Heyerdahl spilte pirat i den svenske langfilmen Pippi Långstrump på de sju hav (1970).

Bengt Jonssons selskap Sebra Film var Thor Heyerdahl sitt faste filmselskap siden ekspedisjonen til Maldivene i 1982. I arkivet i Torsby finnes mellom 200 og 300 timer opptak med og om Thor Heyerdahl. Noe av dette har aldri vært klippet ferdig og blitt sendt. Deriblant det prosjektet Thor Heyerdahl skulle i gang med da han døde, de arkeologiske utgravningene på Samoa. Sebra Film står bak mange av de aller største og mest kjente tv-seriene og dokumentarfilmene som har blitt laget om Thor Heyerdahl de siste 26 årene, i samarbeid med BBC, SVT, NRK og en rekke andre tv-selskaper. Noen titler: “Mystery of the Maldives”, “Easter Island - A Mystery is solved” (om Påskeøya), “The Pyramids of Peru” (Tucume), “Thor Heyerdahl - 80 Years Young”, “Thor Heyerdahl - kulturer i världen”, “Thor Heyerdahl, Explorer and Scientist” og ikke minst den stort anlagte “The Kon-Tiki Man” - i samarbeid med BBC og med Christopher Ralling som forteller.

Det siste prosjektet man gjorde, var i 2002, året Thor Heyerdahl døde: The Hunt for Odin (Jakten på Odin) het den og ble til i samarbeid med NRK. Heyerdahl går også igjen som en rød tråd i sebra-produksjoner som “Challenge of the Seas and Forest of the World”, “Globale Future, The Climate”, “World of Drugs” og “Culture Spans the World”.

«Heyerdahl-byen»

«Heyerdahl-byen» er et prosjekt eid av Larvik kommune. I styringsgruppen er det representanter for Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Innovasjon Norge, The Heyerdahl Institute, Larvik Næringsforening og Thor Heyerdahl sin familie. Budsjettet er (per 10. november 2007) 3.9 millioner kroner, og bidragsytere er Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Innovasjon Norge. Fylkeskommunen bevilger sin årlige andel på 400.00 kroner under forutsetning av at kommunen og Innovasjon Norge bidrar med sine andeler. Også Larvik har bidratt.

Prosjektet er et såkalt “generator-prosjekt” for utvikling og gjennomføring av aktiviteter som inngår i et helhetlig Thor Heyerdahl-konsept for Larvik. Varighet: tre år. Av konkrete prosjekter i Heyerdahl-byen tenker man seg eksempelvis Heyerdahl-senter, hvor Tangaroa inngår som et element, utnyttelse av Heyerdahls barndomshjem, publikasjoner med mer. Prosjektleder er Gillian Hockly.

17. mai 2007 ble det kjent at Larvik kommune sikret seg Thor Heyerdahl sitt barndomshjem for 4.7 millioner kroner. Det å sikre seg Steingata 7 er et viktig element i satsingen for å bringe verdensborgeren tilbake til barndomsbyen. Barndomshjemmmet skal inngå i prosjektet “Heyerdahl-byen”.

Utmerkelser

Heyerdahl mottok en rekke ordener for sitt virke:
St. Olavs orden, Norge, kommandør (1951), kommandør med stjerne (1970), storkors (1987)
Ordenen for utmerket tjeneste, Peru (1953)
Republikken Italias fortjenstorden, Italia, storoffiser (1968)
Fortjenstordenen, Egypt (1971)
Ouissam Alaouite-ordenen, Marokko, storoffiser, (1971)
Solordenen, Peru, offiser (1975)
Den gylne arks orden, Nederland (1980)
Østerrikes ærestegn for vitenskap og kunst, Østerrike (2000)

Bibliografi

På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsøy (1938)
Kon-Tiki ekspedisjonen (1948)
Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet (1957)
Sjøveier til Polynesia (1968)
Ra (1970)
Fatuhiva : Tilbake til naturen (1974)
Early Man and the Ocean: The Beginning of Navigation and Seaborn Civilizations (1978)
Tigris: På leting etter begynnelsen (1979)
Fatu-Hiva (1980)
Mysteriet Maldivene (1986)
Påskeøya: En gåte blir løst (1989)
Grønn var jorden på den syvende dag (1991)
Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie (1992)
Pyramidene i Tucume (1993)
I frøyas fotspor (1998)